Sudoku er et av verdens mest populære tallpuslespill, og et fint sted å begynne hvis du vil trene hjernen på en morsom måte. Å løse sudoku er blitt knyttet til bedre konsentrasjon og logisk tenkning, og alt du trenger er blyant og papir – eller en app.
I denne artikkelen går vi gjennom reglene, de grunnleggende løsningsteknikkene, litt historie, og noen tips for deg som er ny.
Hva er sudoku?
Sudoku er et logisk tallpuslespill som spilles alene. Du får et rutenett på 9×9 felter, delt inn i ni mindre 3×3-bokser, der noen felter allerede er fylt ut med tall.
En vanlig misforståelse er at sudoku handler om matematikk. Det gjør det ikke. Tallene er bare symboler, og du trenger verken å legge sammen eller gange. Du kunne like gjerne brukt bokstaver eller farger – det er den logiske plasseringen som teller.
Fakta om sudoku
| Type | Logisk tallpuslespill for én spiller |
| Rutenett | 9×9, delt inn i ni 3×3-bokser |
| Mål | Fyll hver rad, kolonne og boks med tallene 1–9, én gang hver |
| Regning | Ingen – tallene er bare symboler |
| Løsning | Et riktig laget puslespill har nøyaktig én løsning |
| Færrest hint | Minst 17 forhåndsutfylte tall kreves for en unik løsning |
Reglene i sudoku
Reglene er enkle å forstå. Du skal fylle ut hele rutenettet slik at tre betingelser er oppfylt samtidig.
Hver vannrette rad må inneholde tallene 1 til 9, én gang hver. Hver loddrette kolonne må inneholde tallene 1 til 9, én gang hver. Og hver av de ni 3×3-boksene må også inneholde tallene 1 til 9, én gang hver.
Med andre ord: innenfor en rad, en kolonne eller en boks kan det samme tallet aldri stå to ganger. Et riktig laget sudoku har alltid nøyaktig én løsning, og den skal kunne finnes med ren logikk, uten å gjette.
Slik løser du sudoku
Når du starter, lønner det seg å begynne der du har mest informasjon – altså rader, kolonner eller bokser som allerede har mange tall. Derfra jobber du deg videre med noen faste teknikker.
Grunnleggende løsningsteknikker
| Teknikk | Slik gjør du |
|---|---|
| Skanning | Velg et tall og se hvilke rader, kolonner og bokser det allerede står i, for å utelukke felter og finne hvor det må stå. |
| Naken ener | Finn et felt der bare étt tall er mulig ut fra rad, kolonne og boks. |
| Skjult ener | Finn et tall som bare kan stå i étt felt innenfor en rad, kolonne eller boks. |
| Blyantmerker | Noter alle mulige tall i hvert felt, og stryk dem ut etter hvert som du utelukker muligheter. |
De to første teknikkene, skanning og å lete etter «enere», tar deg langt i de fleste enkle og middels puslespill. Når det blir vanskeligere, er blyantmerker et nyttig verktøy: ved å notere alle mulige tall i hvert felt, ser du lettere mønstre og kan utelukke muligheter steg for steg.
Det viktigste rådet er å aldri gjette. Kan du ikke være sikker på et tall, er det et annet felt du bør løse først.
Vanskelighetsgrader
Sudoku finnes fra veldig lette til svært vanskelige varianter. Vanskelighetsgraden avhenger ikke bare av hvor mange tall som er fylt ut på forhånd, men mest av hvilke teknikker som kreves for å løse puslespillet.
Lette puslespill kan som regel løses med enkel skanning, mens de vanskeligste krever mer avanserte metoder og god oversikt. Er du nybegynner, lønner det seg å starte med de letteste og bygge deg opp derfra.
Historien bak sudoku
Selv om sudoku forbindes med Japan, ble det moderne puslespillet oppfunnet i USA. Den amerikanske arkitekten Howard Garns laget spillet i 1979, og det ble publisert i et magasin fra Dell under navnet «Number Place».
I 1984 ble puslespillet introdusert i Japan av forlaget Nikoli, som ga det navnet «sudoku» – en forkortelse for et japansk uttrykk som betyr at tallene bare kan forekomme én gang. Nikoli innførte også prinsippene om symmetri og én unik løsning. Den globale suksessen kom først i 2004–2005, etter at newzealenderen Wayne Gould fikk sitt egenutviklede sudoku-program inn i avisen The Times i London, hvorfra det spredte seg til aviser verden over.
Fordelene med sudoku
Sudoku er ikke bare underholdende, men også god hjernetrim. Puslespillet krever konsentrasjon, tålmodighet og logisk tenkning, og løsingen har blitt satt i sammenheng med et sunt tankeliv, særlig når vi blir eldre.
I tillegg er terskelen lav: reglene læres på et minutt, du kan spille alene når det passer deg, og en runde kan være så kort eller lang du vil. Liker du denne typen hjernetrim, finner du flere alternativer i oversikten over puslespill, og egne guider til kryssord, Memory og Google kabal.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hva er sudoku?
Sudoku er et logisk tallpuslespill der du fyller et rutenett på 9×9 felter slik at hver rad, kolonne og 3×3-boks inneholder tallene 1 til 9 én gang hver.
Må man være god i matte for å spille sudoku?
Nei. Sudoku krever ingen regning. Tallene er bare symboler, og det handler utelukkende om logikk og plassering.
Hvor mange tall må være fylt ut på forhånd?
Et sudoku må ha minst 17 forhåndsutfylte tall for å ha én unik løsning. De fleste puslespill har likevel flere enn dette.
Hvordan begynner man å løse en sudoku?
Start der du har mest informasjon, altså rader, kolonner eller bokser med mange tall. Bruk deretter skanning for å finne hvor tallene må stå.
Har en sudoku alltid bare én løsning?
Et riktig laget sudoku har nøyaktig én løsning, som kan finnes med ren logikk uten å gjette.
Hvem oppfant sudoku?
Det moderne puslespillet ble laget av amerikaneren Howard Garns i 1979, som «Number Place». Det fikk navnet sudoku i Japan i 1984.
Er sudoku bra for hjernen?
Sudoku trener konsentrasjon, tålmodighet og logisk tenkning, og regnes som god hjernetrim for både unge og eldre.