Jokeren er kortstokkens ekstra kort – det med narren eller gjøgleren på. De fleste kjenner den som kortet man enten legger til side før spillet starter, eller gir en helt spesiell kraft underveis. Men hvor kommer jokeren egentlig fra, hvorfor finnes det som regel to av dem, og hva brukes kortet til? Her får du historien bak jokeren og en oversikt over rollene den spiller i ulike kortspill.
Hva er jokeren?
Jokeren er et ekstrakort som kommer i tillegg til de 52 vanlige spillkortene. Den tilhører ingen av de fire fargene i kortstokken – hjerter, ruter, kløver og spar – og har ingen fast rang eller verdi. Det er nettopp dette som gjør kortet så fleksibelt: hva jokeren betyr, bestemmes helt og holdent av reglene i spillet du spiller.
I motsetning til kongene i kortstokken, som hver tilhører sin egen farge og har en gitt plass i rangeringen, står jokeren helt utenfor det vanlige systemet. I noen spill er den det sterkeste kortet på bordet. I andre legges den rett og slett til side før man begynner.
Viktige punkter
- Opprinnelse: Jokeren ble laget i USA på 1860-tallet for kortspillet euchre.
- Opprinnelig navn: «Best Bower» – senere «Jolly Joker» og til slutt bare joker.
- Antall: En vanlig kortstokk inneholder som regel to jokere.
- Vanligste rolle: Jokerkort (wild card) som kan erstatte et hvilket som helst annet kort.
- Motiv: Som oftest en narr eller gjøgler, men uten fast, offisiell utforming.
Jokerens historie
Jokeren er et relativt ungt kort sammenlignet med resten av kortstokken. Mens de europeiske spillkortene har røtter flere hundre år tilbake, dukket jokeren først opp på 1800-tallet – og den ble oppfunnet av en helt konkret grunn.
Oppfunnet for euchre
Jokeren ble laget i USA rundt 1860-tallet, spesielt for kortspillet euchre. Euchre er et stikkspill der knektene (jacks) i trumpfargen er de høyeste kortene. Da amerikanske spillere på 1860-tallet justerte reglene, bestemte de at det trengtes et ekstra trumfkort som var enda sterkere enn knektene. Dette nye, kraftigste kortet ble starten på det vi i dag kjenner som jokeren.
Fra «Best Bower» til «joker»
Det første navnet på kortet var ikke «joker», men «Best Bower». Ordet bower kommer fra det tyske Bauer, som betyr bonde – de samme figurene som knektene ble avbildet som i tyske kort. Det første illustrerte ekstrakortet regnes gjerne som Samuel Harts «Imperial Bower», trykt i 1863.
Etter hvert fikk kortet navn som «The Little Joker» og «The Jolly Joker», før det til slutt bare ble hetende joker. Selve ordet antas å stamme fra Juckerspiel (også skrevet Jucker), den opprinnelige tyske stavemåten for euchre. På engelsk betyr «joker» også spøkefugl eller narr, noe som passet godt til motivet kortet etter hvert fikk.
Veien til Europa
Jokeren spredte seg raskt i amerikanske kortstokker fra 1860-tallet. Det tok noe lenger tid før kortet nådde europeiske stokker, og i britiske kortstokker ble det vanlig først rundt 1870–1880. I dag er jokeren en selvfølgelig del av en standard kortstokk over hele verden, inkludert i Norge.
Hvordan ser jokeren ut?
Det finnes ingen offisiell, fast utforming av jokeren. Hver kortprodusent lager sin egen versjon, og det er nettopp derfor kortet varierer så mye fra stokk til stokk. Det vanligste motivet er likevel en narr eller gjøgler – ofte med lue, bjeller og et skøyeraktig uttrykk.
Fordi jokeren står fritt fra fargene og verdiene, har produsentene lenge brukt kortet til å vise frem eget design, logo eller varemerke. Mange kortstokker har derfor to jokere som ser litt ulike ut, for eksempel én i farger og én i svart-hvitt, slik at man lett kan skille dem fra hverandre.
Hva brukes jokeren til?
Jokerens rolle varierer kraftig fra spill til spill. I noen spill er den helt sentral, i andre er den overflødig og legges bort. Her er de vanligste måtene kortet brukes på.
Jokeren som jokerkort (wild card)
Den mest kjente rollen er som jokerkort – på engelsk «wild card». Det betyr at jokeren kan stå for et hvilket som helst annet kort spilleren trenger. I canasta brukes jokeren nettopp slik: den kan erstatte nesten hvilket som helst kort når man legger ned kortkombinasjoner, og den gir også ekstra poeng. Også i ulike former for rummy fungerer jokeren som et fleksibelt kort som fyller ut en serie eller et sett.
Jokeren i poker
I poker er jokeren ikke en del av standardreglene, men den finnes i enkelte varianter. Da kan den enten være et fullverdig jokerkort som representerer et hvilket som helst kort, eller en såkalt «bug» – et begrenset jokerkort som bare kan brukes til å fullføre bestemte hender, som stige og farge, eller som ess. Hvordan jokeren fungerer, må alltid avklares før spillet starter.
Jokeren i norske og klassiske spill
I mange tradisjonelle spill har jokeren sin egen spesialrolle. I vri åtter og lignende skiftspill brukes jokeren ofte som et kraftig kort med egne virkninger. I spillet den opprinnelig ble laget for, euchre, er jokeren det aller høyeste trumfkortet.
Samtidig finnes det en lang rekke spill der jokeren ikke brukes i det hele tatt. I klassiske spill som hjerter, bridge og mange stikkspill fjernes jokerne før kortene deles ut. Da er man tilbake til den rene kortstokken på 52 kort – og hvis du lurer på bakgrunnen for det tallet, kan du lese mer om hvorfor en kortstokk har 52 kort.
Hvor mange jokere er det i en kortstokk?
En vanlig kortstokk som selges i butikken inneholder som regel to jokere. Dermed består en komplett stokk med jokere av 54 kort: 52 vanlige spillkort pluss to jokere. Noen stokker har bare én joker, og enkelte leveres med et ekstra reservekort i tillegg, men to jokere er det klart vanligste.
At det er nettopp to, henger sammen med behovet for å skille kortene fra hverandre i spill som bruker flere jokere, og med tradisjonen for å la den ene være et reserve- eller informasjonskort. Vil du ha alle tallene om innholdet i stokken, finner du en full oversikt i artikkelen om kortspillenes historie.
Fakta om jokeren
| Egenskap | Detalj |
|---|---|
| Oppfunnet | USA, ca. 1860-tallet |
| Laget for | Kortspillet euchre |
| Opprinnelig navn | «Best Bower» / «Imperial Bower» |
| Første trykte versjon | Samuel Harts «Imperial Bower», 1863 |
| Vanlig i Europa fra | Rundt 1870–1880 |
| Antall i en kortstokk | Vanligvis 2 (totalt 54 kort) |
| Typisk motiv | Narr / gjøgler |
| Vanligste funksjon | Jokerkort (wild card) |
Jokeren og narren i tarot – en seiglivet myte
En utbredt påstand er at jokeren stammer fra Narren (The Fool) i tarotkortene. Det er lett å forstå hvorfor: begge kortene viser en narreskikkelse, og begge står litt utenfor det vanlige systemet. Men dette er en misforståelse.
Jokeren og tarotens Narr har ulik opprinnelse og ulik funksjon. Jokeren ble oppfunnet på 1860-tallet for euchre, flere hundre år etter at tarotkortene oppstod. Likheten i motiv er en tilfeldighet, ikke et slektskap. Jokeren er altså en amerikansk nyvinning fra 1800-tallet, ikke en arv fra tarotens verden.
Å samle på jokere
Fordi jokeren ikke har en fast utforming, har kortet blitt et populært samleobjekt. Siden hver produsent designer sin egen joker, finnes det tusenvis av ulike varianter – fra enkle narrefigurer til detaljerte reklamekort og spesialutgaver.
For noen samlere er jokeren hovedinteressen i seg selv, og de samler utelukkende på denne ene korttypen fra ulike stokker og land. Jokeren fungerer dermed både som en praktisk del av spillet og som et lite kunstverk med stor variasjon.
Kildehenvisninger
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hvor mange jokere er det i en kortstokk?
En vanlig kortstokk inneholder som regel to jokere. Til sammen blir en stokk med jokere dermed 54 kort: 52 vanlige spillkort pluss to jokere. Noen stokker har bare én joker.
Hva ble jokeren opprinnelig laget for?
Jokeren ble oppfunnet i USA rundt 1860-tallet for kortspillet euchre. Der trengte spillerne et ekstra trumfkort som var enda sterkere enn knektene, og dette kortet ble starten på jokeren.
Hva betyr det at jokeren er et jokerkort?
Et jokerkort, eller «wild card», er et kort som kan stå for et hvilket som helst annet kort. I spill som canasta og rummy kan jokeren derfor erstatte kortet spilleren mangler for å fullføre en kombinasjon.
Hvorfor har jokeren bilde av en narr?
Det engelske ordet «joker» betyr blant annet narr eller spøkefugl, og motivet passet til kortets lekne rolle. Siden kortet ikke har en offisiell utforming, lager hver produsent sin egen narre- eller gjøglerfigur.
Er jokeren det samme som narren i tarotkortene?
Nei. Selv om begge kortene viser en narreskikkelse, har de ulik opprinnelse. Jokeren ble laget på 1860-tallet for euchre, mens tarotkortene er flere hundre år eldre. Likheten i motiv er tilfeldig.