Whist er en av de store klassikerne blant kortspill, og forløperen til bridge. Det spilles av fire personer, to mot to, og en omgang tar gjerne under ti minutter.
Denne guiden beskriver den norske varianten av whist, som skiller seg fra den klassiske engelske på to punkter: her spilles det helt uten trumf, og omgangen starter med en enkel meldingsrunde der hver spiller sier enten «grand» eller «pass».
Oppsett
Whist spilles av nøyaktig fire spillere. To og to er makkere, og makkerne sitter rett overfor hverandre ved bordet.
Hele kortstokken på 52 kort deles ut, uten jokere, slik at alle får 13 kort hver. Det ligger altså ingen bunke igjen på bordet – alle kortene er i spill fra start. Ess er høyest og to er lavest.
Meldingsrunden
Meldingsrunden i whist er så enkel som den kan bli. Det finnes bare to meldinger, og hver spiller får melde én gang.
Dere melder etter tur rundt bordet, og hver spiller må si enten pass eller grand.
Sier noen grand, er meldingsrunden ferdig med en gang, og omgangen spilles som et grand-spill. Sier alle fire pass, blir det et pass-spill.
| Type omgang | Målet |
|---|---|
| Grand-spill | Ta flest mulig stikk |
| Pass-spill | Ta færrest mulig stikk |
Å melde grand kan gi mange poeng, men er risikabelt. Klarer dere det ikke, får motstanderne dobbel uttelling – mer om det under poeng.
Hvem spiller ut?
Dette avhenger av hvilken type omgang det ble.
I et grand-spill spiller den som sitter til høyre for den som meldte grand ut det første kortet.
I et pass-spill er det spilleren til venstre for den som meldte sist som begynner.
Spill om stikk
Det spilles om stikk på vanlig måte, og det finnes ingen trumf i whist.
Den som starter, legger et valgfritt kort fra hånden sin på bordet. Deretter legger de andre spillerne ett kort hver, etter tur. Du må følge fargen som ble spilt ut hvis du har kort i den, men du velger fritt hvilken verdi du legger.
Når alle fire har lagt et kort, vinner det høyeste kortet i utspilt farge stikket. Vinneren samler de fire kortene i en bunke foran seg med baksiden opp, og spiller ut til neste stikk.
Har du ingen kort igjen i fargen som ble spilt ut, kan du legge et hvilket som helst kort fra hånden. Men siden det ikke finnes trumf, kan du da ikke vinne stikket, uansett hvor høyt kortet er.
Omgangen er over når alle er tomme for kort, altså etter 13 stikk.
Poeng
Poengberegningen er forskjellig i de to spilltypene, og det er her whist får spenningen sin.
Grand-spill
De seks første stikkene et makkerpar tar, kalles grunnstikk og gir ingen poeng. Stikkene utover dette kalles trekk, og det er bare trekkene som telles.
- Har paret som meldte grand flest stikk, får de 1 poeng per trekk.
- Har motstanderne flest stikk, får de 2 poeng per trekk.
Et eksempel: meldte dere grand og tok 8 stikk, har dere 2 trekk (8 − 6) og får 2 poeng. Endte motstanderne derimot med 8 stikk, får de 2 trekk til 2 poeng hver – altså 4 poeng.
Det er denne doble uttellingen som gjør grand risikabelt. Bommer du, straffes det dobbelt.
Pass-spill
Her er logikken snudd: dere får 1 poeng for hvert stikk under seks.
Tar makkerparet ditt 4 stikk, gir det 2 poeng (6 − 4). Tar dere 2 stikk, gir det 4 poeng. Målet er altså å bli kvitt stikkene, ikke å samle dem.
Slutten av spillet
Whist spilles vanligvis over flere omganger. Bli enige om en målsum før dere starter, og den første som når den, vinner.
Tips
Vær forsiktig med å melde grand. Du trenger en virkelig sterk hånd, siden motstanderne får dobbelt så mye per trekk hvis det går galt.
Husk at det ikke finnes trumf. Kan du ikke følge farge, er kortet ditt tapt uansett – bruk anledningen til å kvitte deg med kort du ikke vil ha.
Tell fargene som er spilt. Med bare 13 kort i hver farge er det fullt mulig å holde oversikt, og det er den enkleste måten å bli bedre på.
I pass-spill gjelder det å komme unna med lave kort. Sitter du med ess og konge i en farge, kan de bli en tung byrde.
Whist er et naturlig steg på veien mot bridge, som bygger videre på de samme prinsippene med en langt mer omfattende budrunde. Liker du stikkspill, kan du også prøve Hjerter og Spardame, som begge handler om å unngå bestemte stikk. Du finner flere alternativer i oversikten over kortspill for fire spillere.
Kildehenvisninger
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange spillere trengs til whist?
Fire, delt i to makkerpar som sitter overfor hverandre. Alle får 13 kort hver.
Er det trumf i whist?
Ikke i den norske varianten. Her spilles det alltid uten trumf, og høyeste kort i utspilt farge vinner stikket. Klassisk engelsk whist har derimot en trumffarge.
Hva betyr grand og pass?
Grand betyr at dere spiller om å ta flest mulig stikk. Pass betyr at alle spiller om å ta færrest mulig. Melder én spiller grand, blir det grand-spill.
Hva er grunnstikk og trekk?
I et grand-spill er de seks første stikkene et makkerpar tar grunnstikk, og gir ingen poeng. Stikkene utover seks kalles trekk, og det er bare disse som gir poeng.
Hvorfor er det risikabelt å melde grand?
Fordi motstanderne får 2 poeng per trekk hvis de ender med flest stikk, mens dere bare får 1 poeng per trekk om dere lykkes.
Hvem spiller ut det første kortet?
I grand-spill spilleren til høyre for den som meldte grand. I pass-spill spilleren til venstre for den som meldte sist.
Hvordan henger whist og bridge sammen?
Bridge bygger videre på whist, med en langt mer omfattende budrunde, trumf og en blindemann. Whist er derfor et godt sted å begynne.