En vanlig kortstokk har 52 kort, og alle hører hjemme i én av fire grupper vi kaller farger eller sorter: hjerter, spar, ruter og kløver. Fargene bestemmer hvordan kortene ser ut, og i mange spill avgjør de også hvilke kort som slår hverandre. Men hva betyr egentlig de fire symbolene, hvorfor er noen røde og andre svarte, og hvor kommer de fra? Her får du en komplett og lettfattelig gjennomgang.
De fire fargene – en rask oversikt
I kortspill betyr ordet «farge» ikke bare rød eller svart. En kortfarge (også kalt sort) er en av de fire gruppene et kort kan tilhøre. Hver farge har 13 kort: ess, tallkortene fra 2 til 10, og de tre bildekortene knekt, dame og konge. Fire farger med 13 kort hver gir til sammen 52 kort.
To av fargene er røde og to er svarte. Hjerter og ruter trykkes med rødt, mens spar og kløver trykkes med svart. Tabellen under viser symbol, kulør og de internasjonale navnene på hver farge.
Fargene i korthet
| Farge | Symbol | Kulør | Fransk navn | Engelsk navn |
|---|---|---|---|---|
| Hjerter | Rødt hjerte (♥) | Rød | cœur | hearts |
| Ruter | Rød rombe/rute (♦) | Rød | carreau | diamonds |
| Spar | Svart lansespiss (♠) | Svart | pique | spades |
| Kløver | Svart kløverblad (♣) | Svart | trèfle | clubs |
Totalt: 4 farger × 13 kort = 52 kort i en vanlig kortstokk.
De fire fargene forklart
Hver farge har sitt eget symbol og sin egen historie. Her er en nærmere titt på hver av dem.
Hjerter
Hjerter vises med et rødt hjertesymbol og er en av de to røde fargene. Symbolet har vært nesten uendret siden de tyske kortene på 1400-tallet, der hjerteformen (tysk Herz) var en av de opprinnelige sortene. Hjerter forbindes ofte med kjærlighet og følelser, og i det populære spillet Hjerter er det nettopp denne fargen man helst vil unngå å samle.
Ruter
Ruter kjennes igjen på et rødt, rombeformet symbol – en «rute» som står på høykant. På engelsk kalles fargen diamonds, altså «diamant», men den norske betegnelsen viser rett og slett til den firkantede ruteformen. Historisk antas ruter å ha utviklet seg fra myntsorten i eldre europeiske kortstokker, noe som gir den en kobling til handel og rikdom.
Spar
Spar har et svart, lansespissformet symbol som minner om et spyd eller et stilisert blad. Navnet er litt forvirrende: selve symbolet stammer fra den tyske løv- eller bladsorten, mens ordet «spar» går tilbake til spanske espadas, som betyr «sverd». Navnet kommer altså fra sverdsorten i de sør-europeiske kortstokkene, mens formen er arvet fra de tyske kortene. I mange spill regnes spar som den mest prestisjefylte fargen – blant annet er spar den høyest rangerte fargen i bridge.
Kløver
Kløver vises med et svart kløverbladsymbol med tre blader og en liten stilk. Det norske ordet stammer fra middelnedertysk. På engelsk heter fargen clubs («kølle»), fordi symbolet opprinnelig utviklet seg fra en kølle- eller stavsort i de eldste kortstokkene. Figuren ble forenklet til det trebladede kløverbladet vi kjenner i dag.
Hvorfor er kortene røde og svarte?
At nøyaktig to farger er røde og to er svarte, er ikke tilfeldig. Da franske kortmakere på slutten av 1400-tallet utviklet de symbolene vi bruker i dag, delte de de fire fargene i to røde og to svarte og forenklet formene kraftig. Enkle, flate symboler i bare to farger kunne trykkes raskt og billig med sjablonger, i stedet for å skjæres ut i tre eller graveres for hånd.
Denne produksjonsmåten var så mye rimeligere og raskere at de franske kortene spredte seg over store deler av Europa og etter hvert ble den internasjonale standarden. To-fargesystemet gjør det dessuten lett å skille kortene fra hverandre på et øyeblikk, noe som fortsatt er en praktisk fordel ved kortbordet. Kombinasjonen av to kulører og fire symboler er også en viktig grunn til hvorfor det er 52 kort i en kortstokk.
Historien bak kortfargene
Spillkort kom til Europa en gang på 1300-tallet, trolig via handelsveier fra Midtøsten, og de eldste kjente suitede kortene regnes å ha oppstått i Kina. Underveis endret symbolene seg fra region til region før de fikk den formen vi kjenner. Du kan lese mer om den lange reisen i vår oversikt over kortspillets historie.
Grovt sett har Europa hatt tre store systemer av kortfarger, som tabellen under oppsummerer.
Kortsorter i verden
| System | De fire sortene | Brukes i dag |
|---|---|---|
| Latinske (italiensk/spansk) | Beger, mynt, sverd, staver (kølle) | Spania og Italia |
| Tyske | Hjerter, bjeller, eikenøtter, løv | Sør-Tyskland, Østerrike, Sveits m.fl. |
| Franske | Hjerter, ruter, spar, kløver | Internasjonal standard |
De franske sortene vokste ut av de tyske rundt slutten av 1400-tallet og ble verdens mest utbredte system fordi de var billige å masseprodusere.
De latinske sortene (beger, mynt, sverd og staver) brukes fortsatt i Spania og Italia. De tyske sortene – hjerter, bjeller, eikenøtter og løv – ble standard rundt 1450 og er fremdeles i bruk i deler av Sør-Tyskland, Østerrike og Sveits til spill som Skat og Schafkopf. De franske sortene vokste ut av de tyske og er i dag den varianten nesten hele verden bruker.
Hva symboliserer de fire fargene?
En mye gjengitt forklaring er at de fire fargene skal speile de fire stendene i middelaldersamfunnet. Etter denne tolkningen står hjerter for geistligheten og kirken, spar for adelen og militæret, ruter for handelsstanden og kjøpmennene, og kløver for bøndene og landbruket.
Det er likevel verdt å understreke at dette er en populær teori og ikke et historisk bevist faktum. Symbolene utviklet seg gradvis gjennom flere hundre år og på tvers av land, og det finnes ingen samtidig kilde som fastslår én bestemt betydning. Mange forbinder i dag fargene med enklere assosiasjoner: hjerter med kjærlighet, ruter med rikdom, spar med styrke og kløver med flaks og hell.
Kortfargene har også en parallell i tarotkortene, der de fire sortene beger, mynt, sverd og stokk svarer til henholdsvis hjerter, ruter, spar og kløver.
Fargenes rolle i kortspill
I noen spill er alle fire fargene helt likeverdige – det eneste som teller, er tallverdien på kortet. I andre spill har fargene en rangering eller en helt spesiell funksjon. Her er de vanligste måtene fargene brukes på:
- Rangering: I bridge rangeres fargene fra lavest til høyest som kløver, ruter, hjerter og spar. Rangeringen avgjør blant annet verdien av meldingene.
- Trumf: I mange stikkspill velges én farge som trumf. Et trumfkort slår alle kort i de andre fargene, uansett tallverdi.
- Følge farge: Flere spill krever at du legger et kort i samme farge som det første kortet i stikket, dersom du kan.
- Egne regler per farge: I enkelte spill har bestemte kort spesialfunksjoner, som spar dame i spillet Hjerter, der nettopp det kortet gir mange minuspoeng.
Fargene er også tett knyttet til de fire bildekortene. Vil du vite mer om hvem figurene på kortene egentlig er, kan du lese om kongene i kortstokken.
Kildehenvisninger
- Store norske leksikon – Spillkort
- Store norske leksikon – Spar (kortfarge)
- Store norske leksikon – Ruter (kortfarge)
- Store norske leksikon – Kløver (kortfarge)
- The World of Playing Cards – French Playing Cards
- The World of Playing Cards – German Playing Cards
- The International Playing-Card Society – History of French suits
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hvor mange farger er det i en kortstokk?
Det er fire farger i en vanlig kortstokk: hjerter, spar, ruter og kløver. Hver farge har 13 kort, noe som til sammen gir 52 kort. Eventuelle jokere regnes ikke med i noen av fargene.
Hvilke farger er røde og hvilke er svarte?
Hjerter og ruter er røde, mens spar og kløver er svarte. Fordelingen med to røde og to svarte farger stammer fra de franske kortene fra slutten av 1400-tallet og gjør kortene raske å skille fra hverandre.
Hvorfor heter det «spar» når symbolet ligner et blad?
Formen på sparsymbolet er arvet fra den tyske bladsorten, men selve navnet kommer fra spanske espadas, som betyr «sverd». Navn og symbol har altså ulik opprinnelse og smeltet sammen da de franske kortene ble utviklet.
Hvilken farge er høyest i bridge?
I bridge er spar den høyest rangerte fargen. Rekkefølgen fra lavest til høyest er kløver, ruter, hjerter og spar. I de fleste andre kortspill er imidlertid fargene likeverdige.
Hva symboliserer de fire fargene?
En kjent teori er at fargene representerer middelalderens fire stender: hjerter for kirken, spar for adelen, ruter for kjøpmennene og kløver for bøndene. Dette er en populær tolkning og ikke et historisk bevist faktum.